Klyngeutvikling: Ikke vent på at det skal skje!

Bilde tatt da Arena Torskefisk ble tatt opp i Arena-programmet. Fra venstre: Keven Vottestad, Tore Johansen og Tove Karsteinsen.

Bilde tatt da Arena Torskefisk ble tatt opp i Arena-programmet. Fra venstre: Keven Vottestad, Tore Johansen og Tove Karsteinsen.

Norske bedrifter må forholde seg til en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Ingen næring eller region ser ut til å gå fri!

Bedrifter som går sammen i klynger, vil som regel stå bedre rustet til å klare utfordringene. Klynger er sterke nettverk, der bedriftene både samarbeider og konkurrerer. Klynger er i utgangspunktet geografiske konsentrasjoner av bedrifter innenfor samme bransje eller sektor. Det finnes også mer sammensatte klynger. Ofte deltar kunnskapsmiljøer (universiteter, høyskoler, institutter) og forvaltningen i klyngesamarbeidet. Gode klynger kjennetegnes av tette bånd, rask kommunikasjon og vilje til å spille på lag.

Men dynamiske klynger oppstår ikke i et vakuum. Uten aktive grep kan det ta tiår før nye næringer blomstrer. Å vente passivt på at noe skal skje, er en usikker strategi. Det er krevende, men det gir også langt mer mening å påvirke samarbeidet gjennom bevisst klyngeutvikling. Klyngeutvikling handler om å forsterke og utvide nettverkene. Ved å forbedre samhandlingen og skape en felles retning, kan man styrke den samlede evnen til nyskapning i klyngen.

Foresight har vist seg å være et effektivt og smidig redskap for klyngeutvikling. Foresightprosesser med bruk av bl.a. scenarier og veikart kan brukes til å sette fart på samhandlingen, læringen og innovasjonen. Gjennomtenkte prosesser sikrer medvirkning, en følelse av forpliktelse og klare strategiske resultater. Prosessene baner vei for nye samarbeidsmønstre og nye initiativer. Dietz Foresight har allsidig erfaring med foresightbasert klyngeutvikling.

Hva kan foresight tilføre klyngeutvikling?

Hva kan vi lære av de beste?