Photo by Giancarlo Revolledo on Unsplash
«You are disoriented. Blackness swims toward you like a school of eels who have just seen something that eels like a lot.» Er det ikke slik mange av oss føler det akkurat nå – at vi er i ferd med å bli fortært av noen eller noe vi ikke helt skjønner hva er?
Fantastisk nok beskriver The Hitchhiker's Guide to The Galaxy, som sitatet er hentet fra, verdens undergang på seks ulike måter og med et glimt i øyet. Corona-krisen skaper usikkerhet, og usikkerheten skaper frykt. Det er lett å bli lammet av en slags vag, utflytende uro, ikke bare fordi vi ikke finner klare paralleller til dagens situasjon, men fordi vi ikke vet når problemene vil ta slutt. Ingen så krisen komme – eller nesten ingen.
Dypere forståelse av usikkerheten
Som samfunn er vi ikke vant til å tenke stort og langsiktig. Vi snakker mye om endring, men det er stort sett endring vi tror kan plottes inn i et regneark. Noen setter sin lit til «usikkerhetsstyring». Glem det! Verden er på samme gang en tett befolket landsby og et anarkistisk virvar som ingen har oversikt over. Når usikkerheten og kompleksiteten vokser, duger ikke «usikkerhetsstyring», følsomhetsanalyser og prognoser. Vi trenger metoder som ikke underkommuniserer, men tvertimot går dypere inn i usikkerheten. Enkelte forfattere taler om «postnormale tider», andre «radikal usikkerhet». Et av flere problemer er at mange tar feil av risiko og usikkerhet. Risiko kan underlegges sannsynlighetsbetraktninger, det kan ikke usikkerhet.
Heldigvis finnes det metoder som kan hjelpe oss med å forstå mer av usikkerheten. Scenarier (fremtidsbilder) er hovedmetoden og gullstandarden innenfor foresight, vanligvis kalt fremtidstenkning på norsk. Scenariemetodikken er blitt utviklet og foredlet gjennom mer enn førti års bruk i næringslivet og offentlig sektor. I Norge har en rekke organisasjoner og nettverk nå erfaring med medvirkningsbaserte scenarieprosesser. I tillegg finnes det flere nyere metoder og rammeverk, bl.a. «Three Horizons» og «Three Tomorrows», som kan benyttes på uavhengig basis eller i kombinasjon med scenarier.
Når krisen er over
Når den verste krisen er over, er tiden er inne for å fornye samfunnsplanleggingen og mye av den strategiske tenkningen i Norge. For det første trenger vi som samfunn å tenke gjennom de langsiktige virkningene av Corona-krisen. De er ikke nødvendigvis opplagte. Spørsmålet om samfunnsberedskap har kommet i et nytt lys, og antagelig bør vi gjenoppfriske lærdommer fra både hundre og to hundre år tilbake (1. verdenskrig og napoleonskrigene). Sårbarheten og den gjensidige avhengigheten i verden ser bare ut til å øke, og beredskap og sikkerhet handler selvsagt om mye mer enn pandemier.
For det annet vil de fleste organisasjoner ha stor nytte av å prøve å se forbi neste sving: Hvilke nye muligheter og trusler kan oppstå i en mer turbulent, men også mer sammensatt og interessant verden? Hvordan kan vi øve opp evnen til å skille mellom overflatestøy og grunnleggende endring? Og hvordan kan vi overvinne frykten og sette gaffelen i den svarte ålen? Det er ingen tvil om at vi kommer til å trenge flere og dristigere foresight- og strategiprosesser etter Corona.